Å mixe digitalt vs analogt

Forskjellen på å mixe analogt og digitalt er ikke så stor ved første øyekast, men det er  forskjeller. De viktigste forskjellene er beskrevet nedenfor.

Headroom
Når man mixer i et audioprogram eller med en digital mixer har man i prisippet ikke "headroom". Headroom er betegnelsen på avstanden mellom en mixers nominelle nivå 0 og det punkt som mixeren blir overstyrt. Dette skiller seg fra en analog mixer, der man kan ha et headroom på 10 - 20 dB. Headroom'et spiller inn når man f.eks mixer to eller flere kanaler som hver ligger på 0 dB.  Hvis man har to kanaler der hver av dem er på 0 dB vil de to til sammen gi +6 dB i masteren. En analog mixer har "plass" til flere sterke signaler uten at det resulterer i overstyring. Man må derfor være forsiktig når man mixer flere kanaler til samme utgang (eller buss), særlig med tanke på at man alltid skal forsøke å spille inn signaler så høyt som mulig når man jobber digitalt. Utfordringen blir større jo flere spor som skal mixes sammen. Løsningen er derfor å enten dra ned kanalenes nivåer eller å panorere noen av dem ut til sidene.

Utganger
Benytt gjerne flere utganger om du har muligheten. Det kan være en fordel med tanke på lydkvaliteten hvis du mastrer til DAT e.l. Hvis du har f.eks 8 utganger vil du kunne oppnå høyere kvalitet hvis du deler opp mixen i 4 stereopar of lar dem bli mixet i en bra analog mixer (hmmm... det var det der med headroom igjen...). En bra måte å skaffe oversikt over mixen på er å benytte såkalte subgrupper. De fleste audioprogrammer har denne muligheten. En subgruppe er "en mixer i mixeren" som man kan sende signaler til. Selve subgruppen sendes igjen videre internt i mixeren til masterbussen, til en utgang eller til en ny subgruppe.

Sett at du har tatt opp 8 kanaler med koring. Når du har mixet og panorert disse seg imellom er det en god idé å sette opp en subgruppe for dem. Hvis du seinere vil justere korpartiets totale nivå bruker du kontrollen på subgruppen isteden for å justere alle 8 kanalsporene. En annen fordel er at man enkelt kan legge f.eks en kompressor som insert på subgruppen og på den måten kontrollere alle 8 sporene med en plugin i steden for å bruke 8 plugins - en på hvert spor. Denne løsingen sparer mye prosessorkraft og gir større kontroll.
 
Automasjon
De fleste innspillingsprogram har muligheten for å benytte en eller annen form for automasjon av mixeren. Mixerautomasjon finnes gjerne i to varianter: snapshot og sanntid. Sanntidsvarianten innebærer at man spiller inn alle endringer man utfører i mixeren mens låten spilles av. Snapshotautomation er også svært anvendelig. Snapshot innebærer at man stiller inn mixeren på valgte plasser og "tar et bilde" av hvordan mixeren er innstilt på det tidspunktet (på samme måte som ved steptime programmering av MIDI-data). Å automatisere plugin-effekter kan være mer komplisert, men er også nyttig og gi spennende resultater. En av de virkelig store fordelene med å automatisere mixen er at man kan være sikker på at det vil låte likt hver gang en låt hentes frem.